Hipp hipp hurra!

Dette er en merkedag på flere måter.
Det største er at for syv år siden i dag, ble jeg mamma til en mageboer for første gang. Og livet, slik jeg kjente det, ble ubønnhørlig endret. Ingen vei tilbake. Jeg forelsket meg ikke i henne ved første øyekast. Det hadde jeg gjort lenge før jeg så henne. Da jeg så henne, lo jeg. Høyt og tydelig. Jordmora kikka rart på meg. Jeg hiksta fram at hun ligna på en alien. Hun prøvde trøste meg. Trodde jeg gråt. -Jammen, se da, sier jeg. _ Hun er grå og har deeet lange hodet. Hun trodde det hadde rabla for meg. Jeg syntes det var morsomt. Vi kalte henne Little Miss Conehead 2008 lenge.
Det er visst ikke lov å le når du føder. Ikke mens det står på, og ikke etterpå. De kikka rart på meg hver gang. Men seriøst, hadde du visst de artige tingene jeg tenkte, hadde du ledd du og. Og nei, det var ikke lystgassen, for jeg fikk ikke noe slikt.

Tenk at det er sju år siden allerede. Hun går i andre klasse og er selvfølgelig den skjønneste jeg vet. Tenk at det går an å elske noen så høyt. Så altoppslukende.

Så høyt at man uten å blunke så mye, arrangerer bursdagsfest for alle jentene på trinnet. 21 stykker ble invitert. Det var 19 barn der, med småhjelperene.
Jeg lagde fire forskjellige pizzaer og to type kake og godteposer (får visst ikke lov å la være, har prøvd). Så putter vi på litt saft, druer, saltstenger, dansekonkurranse, ballonger, gaver, fine kjoler og litt pynt, så var kvelden en suksess. Hadde god hjelp av ei venninne også. Alt går litt lettere da.

En sjuåring ligger nå meget fornøyd og sover.

Mamman er også fornøyd. Det hun er mest fornøyd med, er at det er et helt år til neste gang.
Begge jentene (eller egentlig alle tre) har bursdag i august. Så jeg slipper unna med ett familieselskap. Det fikk jeg eksen til å ha hos seg i år, så det har jo gått riktig så greit. Og nå er jeg ferdig.
Nå gjenstår bare de som ikke hadde mulighet til å komme. Og de håper jeg kommer i mindre porsjoner, så vi rekker å nyte selskapet deres. Bare kos.

Nå er mesteparten rydda vekk. Oppvaskmaskina går. Beina mine prikker. Og om jeg ikke tar så veldig feil, hører jeg senga rope på meg.

Ha en festlig en!