Og det ga oss muligheten til å reise på Åpen dag på brannstasjonen. Jentene kjørte tre turer med brannbilen, og i år trengte jeg ikke lenger være med. De løp utallige ganger opp for å skli ned brannstanga. Det var veldig morsomt. Vi gikk postløp og det var storesøster som fant postene og svarte på nedten alle spørsmålene. Voldsomt så stor hun har blitt med ett. De prøvde å slokke brann, og de spylte på blink med brannslangen. I tillegg var det boller og saft. Brannhjelmen hadde de med hjemmefra, vi har tross alt vært med hvert år.
Bildet er lånt fra verdensveven.
Og etter at vi hadde spist lapskaus med naboene, var det jammen brannøvelse her og. Vi hadde allerede gått inn, for det var så kaldt. Men da naboen kom og sa ifra at nå var de her, ville jentene ut igjen. De var ikke imponert over all pratinga, men det var fremdeles gøy å slokke brann. Storesøster gjorde det nesten helt alene nå. Flinke jenta.
Den lille jenta mi sitter stadig og forteller meg ting hun har lørt om den fantastiske kroppen eller andre ting. Hvor vidundelig det er å høre. Og ikke minst se gløden i øynene hennes over alt dette hun lærer og oppdager.
Det er høst. Det er rått. Det er vind. Det blir snart veldig vakre farger. Men jeg kjenner jeg gruer meg. Gruer meg til alt det mørke og kalde. Og vonde.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar