Jeg kjenner det klør i hodebunnen bare ved tanken. Og når man har litt tørr hodebunn på høsten, tror man jo hver gang at det er noen som har flytta inn oppi der.
Å sjekke etter lus er lite morsomt. Og en utfordring når avkommet har langft og meget tykt hår. Og en innebygget uvilje mot å bli skrapa i panna og hodebunnen av mora.
Men det må gjøres. Og med mors småfobi mot krypdyr i håret, gjøres det periodevis ofte.
Tenk deg da hvor smått frenetisk mor blir da hun en kveld fant et rusk med noe som kunne være lik farge. Det håret ble finkjemmet en halv time etterpå. "Rusket" beveget seg ikke, og lignet ikke på noe annet enn et rusk under lupen. Men det hjalp lite. Mor var bekymret. Og så kom tanken krypende. Hva om jeg oppdager en ekte lus i håret på en av oss? Da kan du ta deg en viss en på at det skjer etter apotekets stengetid en lørdag. Så de små eklingene kan bo og formere seg i håret vårt en evighet. Bare tanken fikk huden min til å krølle seg. Så påfølgende dag dro jeg selvfølgelig rett på apoteket og kjøpte lusekur. Så nå er det vel ikke en lus som tør å komme hit før den er utgått på dato.
Og et annet artig bilde du kan få av meg. Mor som sjekker seg selv nitidig. Hun har tørr hodebunn på høsten, den skal skrapes godt for å være sikker på at det ikke er en eneste av dissa rakkerne i håret mitt. Og da må jo hvert lille hudflak studeres. Tenk om det er et egg? Jupp. Helt korrekt. Det er til å bli tussete av.
Men sånn er det visst bare. Dette må vi leve med. Helt til vi en dag kan utrydde de rakkerne. Og det gjør vi ved å sjekke ofte. Holde oss unna andre til kur er tatt, om de oppdages. Og viktigst, sjekk etterpå. Et egg bruker ti dager før det klekkes. Så etter lusekur skal man kamme ofte for å fjerne egg. Og noen ganger er det behov for en kur til etter ti dager.
Vær grei å sjekk. Så kan vi kanskje utrydde disse ekle små.
Jeg lånte dette bildet på verdensveven. Jeg blir helt dårlig av de ekte bildene. Det klør!!!!Æsj!
Ha en lusefri en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar