Løvetannbarn

Bildet er lånt på verdensveven.

Yndlingsblomsten min er løvetann. De lyser opp en ellers kjedelig, grønn plen. De bryter seg vei gjennom asfalt. De vokser opp uansett hvilke hindringer som står i veien og lyser opp sine omgivelser som ingen annen blomst kan.

Løvetannbarna gjør nettopp det samme. De vokser opp og blir store sterke og vakre mennesker, uavhengig av om de har hatt vanskelige oppvekstvilkår. Og det gjør dem enda vakrere i mine øyne.

I dag leste jeg noe som rørte meg dypt. Jeg gråt. Ei flott dame har valgt å ordsette sin oppvekst som løvetann. For å dele. Hun har skrevet to innlegg nå, men hun har sagt det skal bli flere. Så du må gjerne følge.

Jeg tenker at det er viktig for alle små løvetenner som jobber med å bryte gjennom asfalten.
Det er viktig for alle oss voksne som ser løvetannfrø spire.

Håper du vil lese dette og at det treffer deg i hjertet. Eller som et slag i magen. Håper det rører.
Og om du vet om et løvetannfrø som sliter med å stikke hodet opp gjennom asfalten, så kan du bruke din stemme til å hjelpe. Ved å være der som voksen, og å si i fra til noen som kan gjøre noe.

For løvetannbarn finner som regel ikke stemmen sin før de blir store. Og hvem vet hvor mange små løvetenner som ikke klarer å bryte gjennom asfalten?

Bloggen finner du her.



Ha en fin en!