Supersøndag.

Søndager er fine. En dag man kan sove lenge, sløve ekstra, ta seg en tur, finne på noe hyggelig sammen, og lage mat som tar litt tid.

Her i huset startet dagen klokka seks. Det er liksom bare sånn når man har overnattingsbesøk. Ingen tid til å sove da. Jeg prøvde å si at det var så tidlig at det ikke var lov å stå opp. Men det virka dårlig. SÅ det var bare å fore dem med litt enkel frukt og slå på barnetv. Med forrige overnatting friskt i minne, turde jeg ikke å sovne igjen, men jeg nekta å være i oppreist stilling. Så jeg krølla meg under dyna litt til. Med ørene spisset etter skummel stillhet eller lignende.

Det som aldri slutter å overraske meg, er mengden påfunn sånne små mennesker kan komme opp med på kort tid. Og hvordan to jenter, som vanligvis er så søte, blir monster sammen. Eller nei, hekser var det. De var slemme hekser, og det var GØY! Ble jeg fortalt. Ene øyeblikket, er de skjønnest i verden. Bestevenner med hjerter rundt. Neste øyblikk er de storesøsters mareritt. Eller en litt sliten og trøtt mammas.Vinduskarmen var vel heller ikke imponert.

Men vi fikk nå kost oss også. Rjukanbadet vasket bort nesten alle stemplene, og myket opp en litt stiv mamma. Det var godt.

Og i bilen på vei hjem sovner mini. Og får seg en time på sofaen så mor får laget mat i ro og fred. Det trengte vi begge, for hun blir lettere gretten av lite søvn.

Siste tiden har vi alle sett bilder vi skulle ønske vi kunne viske ut. Av barn og voksne som setter livet på spill for å flykte fra en hverdag de færreste av oss kan forestille oss. Så vi brukte litt tid på å samle ting vi har sortert ut som for smått til jentene. Litt som vi håper noen andre kan ha nytte av. Det er liksom så lite i den store sammenhengen, men man vil gjerne bidra. Det jeg likte best, var at jeg endelig fikk jenten motivert til å ville kvitte seg med leker de alikevel ikke leker med. Når du er sju, blir du rørt over at du kan hjelpe litt. Og blir ivrig. Er du fire, er visst det viktigste at man har flest mulig ting. Den er min, var hyppig hørt.
Men vi endte opp med en søplesekk med leker. Forståelsen for at noen kanskje ikke lenger hadde kosedyret sitt var stor. Redselen for at hun måtte gi fra seg sin, var større.

Supersøndagen ble avsluttet med kino. Karsten og Petra på safari. Søt film. Mini syns den var litt skummel en liten stund. -Nå vil jeg ikke se mer. Nå drar vi hjem. proklamerte hun. Men etter et par minutter på fanget, krabbet hun tilbake i stolen sin, og kunne ikke huske hun hadde syntes noe var skummelt etterpå.
Salen var full av store og små kjente. Mini hadde en god venn bak seg som syntes det var kjempegøy at vennen satt foran. Mini derimot så film med halvåpen munn. Oppslukt. Hun hilste ivrig et par tre ganger. Men mot slutten av filmen sier hun: -Ja, jeg vet det. Du trenger ikke si det så mange ganger.
Mor klarte ikke irettesette den kjølige responsen, for hun var for opptatt med å skjule at hun satt tvikroket over den tørre kommentaren til det lille bøllefrøet.

Håper du også har hatt en fin en!