Å bli vekt på natta fordi noen skal opp og tisse, begynner å bli rutine. Er takknemlig for at hun våkner og går på do. Morgenstress hvor ting ikke helt klaffer... Ikke stas. Spesielt når det ender i stooor krangel, hyl, skrik og ikke så hyggelige metoder for å få alle i bilen. Jeg fikk pakka badetøyet til frøkna da, så hun kunne på badet med klassen, I MORGEN. Hurra! Sekken til mini ble pakket med flere tørre klær, storforbruker, og lagt igjen hjemme. For i dag var den ikke på ryggen. Så fint at jeg oppdaget dette da vi var på vei ut av bilen utenfor barnehagen. Så bra at politiet var ute og patruljerte og kikket etter sånne som meg med syyyykt dårlig tid på morgenkvisten. For da slapp jeg jo å ha råkjøring på samvittigheten også denne morgenen. Eh....
Så godt at jeg ikke blir stressa av tidsfrister. Så fint at jeg ikke blir nervøs for jobben min i slike tilfeller. Så godt at jeg har en kropp som reagerer så positivt på stress.
Så godt. Eller var det vondt?
Vondt i armer, skuldre, rygg, hode, hofter og håndledd. Spesielt håndledd. Hurra.
Godt at været er så fint. Ikke regn og vind i det hele tatt. Og siden jeg har fylt opp sollagrene mine i sommer, så tåler jeg nok dette godt. Hurra for at det finnes varme basseng og solarium.
Bildet er funnet på og lånt fra nrk sine nettsider.
Prisen for årets mor går til....ikke meg. Så møkk man føler seg etter en slik morgen. Vi tok avskjed på en hyggelig måte. Kos og kjærlighetserklæringer, men alikevel. Hun hadde glemt det da jeg beklaget i ettermiddag for at jeg hadde vært så sint. HÆ? Å ja....
Men noe sier meg at det kommer til å skje igjen...
På slike dager er det fint at man ikke har kjipe avtaler å grue seg til. Lang kjøretur alene i regnet. Småtusling i noen butikker for tidsfordriv og handelslekkasje. Og så den fryktede sykehusavtalen.
Jeg hater sykehus. Hater leger. Hater er kanskje litt sterkt ord, men de er slike autoritetsfigurer som gjør at jeg føler meg så skrekkelig lite. Som en halvtomsing med åpen, siklende munn svarer jeg i ørska mens tåka legger seg over alt jeg har av tanker, minner, kunnskap og tidsfornemmelse. Og i dag skal jeg i tillegg sykle. Først får jeg på meg masse elektroder. Så godt at man ikke begynner å lukte vondt når man kaldsvetter av skrekk. Det var nok sykepleieren glad for. Det ble jo bedre av å tråkke på sykkelen... Legen spør om jeg klarer ett minutt til. Selvfølgelig. Ett minutt er ingenting. Jeg bet tenna sammen, lukket øynene og tenkte på at jeg har hatt det værre.Legen lot meg slutte til slutt. Han sa han kunne se at jeg ikke var så sliten, men at jeg hadde smerter. Hm... ja. Kjentes ut som om kneskålene mine skulle hoppe ut. Kanskje derfor jeg ikke sykler som trening. Og når man sykler til vanlig kan man reise seg, så nederste del av ryggen og bekkenet ikke stivner helt. Godt det nesten er mykna opp igjen nå. Men alt så ut til å være bra sa legen. Og nå lurer jeg på om jeg skal være glad eller ikke for det. Selvfølgelig er det bra at det ikke er noe i veien, men betyr det at jeg må videre på neste kontroll? Den med scanning og kontrastvæske? Håper ikke det.
Jeg fikk handla litt mer skiftetøy til ei frøken som liker å leke i vann, og har vokst litt mye i sommer. På tilbud. Det var fint. Og i dag har jeg faktisk opplevd den beste og dårligste servicen på lenge. Den beste var på Nille i Notodden. Jenta var skikkelig søt, hyggelig og serviceinnstilt. Ble rett og slett imponert.
Dårligere stelt var det på Asiamaten. Mannen i kassa var opptatt av å ordne et telefonkort eller noe for en annen kunde. Men ekspederte etterhvert meg. Uten å se på meg, snakke til meg eller i det hele tatt tilkjennegi at jeg var til stede i lokalet. Alle de fire mennene der inne behandlet meg som om jeg var usynlig. Kanskje jeg var det. Ikke ett ord. Ikke et blikk. Da klarer ikke jeg å dy meg. Jeg blir sukkersøt i stemmen og sier høyt og tydelig; ha det bra! Da kom det noen lyder. Kanskje han våkna? :-)
Hva gjør dere når betjeningen i butikker er sånn?
Det aller beste med denne dagen...
Jeg fikk en god time for meg selv da jeg kom hjem. TIl å lage mat og spise. Jeg henta jentene hjem, og kunne få nattakoser av verdens beste lykkepiller. Og når dager er så grå som denne, kan det bare bli bedre i morgen. Og det vet jeg allerede at det blir. Vi har nemlig veldig hyggelige planer.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar