Venninnelunsj og rosesøm

Det er ikke bare kroppen min som oppfører seg som den skulle vært godt over pensjonsalder. Hele jeg gjør det i blant. Jeg liker å late som jeg er en herlig blanding av meget barnslig og gammel bestemor. Vær grei og ikke ødelegg illusjonen min.

I kveld har pensjonisten i meg vært på syklubb med sin fremtidige bunad. Og vi snakker ikke noen hvilken som helst bunad, men selveste Tinnbunaden. Jeg synes selvfølgelig den er den fineste, helt objektivt sett. Og den eneste bunaden i Norge som sys frihånd. Ikke ferdig tegna opp med ferdig bestemte farger. Men en bunad, slik de ble laget før. På frihånd, med egen personlig vri.

Jeg holder på å lage en til meg. Men det tar veldig lang tid. Den skal bli ferdig til 17. mai. Men jeg har ikke bestemt hvilket år enda. Men denne, og en til, må bli ferdig innen eldstefrøkna står til konfirmasjon. Så det er godt med høst og kvelder skapt for å sitte inne med håndarbeid.
Så da er det bare å håpe på at hendene holder.

Her er den for en stund siden. Du ser det er en stund til den er ferdig. Jeg har riktignok kommet litt lenger nå, men orka ikke å ordne med bilde nå. Da ser det ut som jeg har kommet mye lenger når jeg en senere gang legger ut et bilde og. 

Og når jeg skal slike ting, var jentene på overnatting hos pappaen sin. Så da fikk jeg jammen meg ordna til en sen lunsj/ tidlig middag med ei god venninne.


Ha en fin en!