Det er ca 5 km en vei og en kjempefin tur. I følge elevene var det masse gjørme, masse blåbær, og masse fin utsikt.
Det tok litt mer enn 1,5 time opp. Det kan ha noe å gjøre med at vi gikk fire busslass med barn og voksne sammen i første pulje. Men humøret var det ingenting å si på.
Og om noen var slitne da vi kom opp, gjorde utsikten, nista, og tursjokoladen til at humøret holdt seg på topp.
Vi har utsatt turen to ganger pga regn. Og det var bra. For jeg vet at det er mange fornøyde barn med en positiv turopplevelse nå, en liten solskinnshistorie. Tror kanskje litt færre ville vært så fornøyd om vi hadde tatt turen i øsende regn.
Om du ikke kjenner det kribler litt i turgenet nå, se på disse:
Dette er tatt helt i begynnelsen av løypa. Vi har ikke enda kommet oss ut av hyttefeltet.
Her er utsikten fra toppen av Ørnenipa. Gaustatoppen som troner over den snart mørklagte dalen hvor vi holder til.
Vakkert ikke sant?
Jeg var superfornøyd med at kroppen min kom seg opp dit med så lite krangel. Etter å ha sittet og kost oss på toppen i vinden, kjente jeg at det var tungt å komme i gang igjen. Kroppen liker dårlig vind. Men det gikk veldig bra. Vi tok det pent og rolig ned igjen. Ingen stress.
Jeg må innrømme jeg kjente det godt, og det var deilig å sovne litt til barnetven. Og jeg blir ikke overrasket om jeg kjenner det i morgen. Men jeg kjente det ikke en eneste gang i hjertet mitt, og det må jo være et godt tegn.
Ha en fin en!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar