Kunst, kos og kaoskontroll

I dag var det kunsttur til Notodden. Jeg har noen kollegaer som er litt mer verdensvant enn meg, og veldig inkluderende. Så de drar i gang litt turer med ujevne mellomrom. Nå var det en utstilling med Ørnulf Opdahl og Sidsel Colbiørnsen på Telemarksgalleriet.

Nå er jeg ikke så veldig bevandret i kunstens verden. Og skal sant sies, så ville jeg vel aldri tatt turen på noe slikt alene. Ikke har jeg nok peil til å vite at jeg burde ha lyst til å gå dit, ikke har jeg tiltak til å gjøre det, og ikke er jeg så flink til å gjøre sånne ting alene. Så det er helt supert å ha kollegaer som drar i gang slike ting, slik at jeg bare kan henge meg på. For det er veldig hyggelig.

Dette var i grunnen ikke kunstnere jeg hadde hørt om. Men det sier ikke stort. Jeg er lite bevandret i slikt. Det var ikke helt min stil, men så har jeg jo heller ikke noen "stil" når det kommer til kunst. Men det var mye fint og imponerende. Og det var gøy å se hvordan noen kan trylle med maling på en slik måte. Lage lys og mørke med maling. Det var ikke akkurat noe som snakket veldig til meg. Men det var veldig morsomt å være der og kikke.

Og så er det jo en annen utstilling der, hvor Theodor Kittelsen blant annet har noen bilder. Han er jeg glad i da. Hans bilder vekker noe i meg.

Men jeg handlet da faktisk noe. Det samme gjorde ene kollegaen min. Hennes var noe større enn mitt kjøp. Og en litt annen prisklasse, men jeg er veldig fornøyd.

Bubbelurlampe på bordet under det vakre bildet med den vakre kvinnen i.

 
Vakkert bilde, selv uten kvinnen i. Kjell Nupen (Lånt bilde fra Telemarksgalleriets side)

Jeg kjøpte dette postkortet. Det talte til meg. "Et smil ligger i grøftekanten OPP NED"

Det ga meg assosiasjoner til løvetann. Til det å finne noe verdiløst i en grøftekant, løfte det opp og snu det til noe positivt. Gleden man kan finne på de mest uventede steder. På å bruke negative erfaringer til noe positivt. Til løvetannbarn. Jeg har et bilde på veggen av avblomstrede løvetenner. Ved siden av det, som en slags bildetekst, skal kortet få henge. Som en vakker påminnelse.

I Notodden følte vi oss litt som i Hollywood, med slike stjerner på gata. De var stilige, og måtte tas bilde av. Stilige var også disse lysestakene vi så på husfliden. De ga meg ideer til høstlige kjellerforlystelser.

Vi spiste på Eyde. Det var vel verdt pengene. Nydelig mat, nydelig dessert, hyggelig lokale og hyggelig betjening. Vi var strålende fornøyd og mette.
Sånn bortsett fra at betjeningen var uheldig og sølte litt saus fra desserten. På min kollegas nykjøpte veske. Hun kjøpte den i går, hadde ønsket seg lenge. Og får den tilsølt første dag hun bruker den. Ergelig. Og det hun fikk var en beklagelse da hun sa i fra. Håper virkelig at hun klarer å vaske bort flekken.

Hva er egentlig vanlig å gjøre når slikt skjer? Sånn fra restaurantens side, tenker jeg.

Vel hjemme følte jeg meg litt full av energi. Sliten, men med energi og litt overskudd. Så jeg fikk ordna litt klesvask og litt generell kaoskontroll i heimen.

Nå er det skikkelig helg. Helt-alene-helg. Grugleder meg. Liker godt sove lenge - delen. Og den delen som gir meg mulighet til å spise hva jeg vil, når jeg vil. Og gå tur i skogen, i mitt tempo, uten tanke på korte føtter. Det eneste som er kjedelig er den derre alene-delen. Men det går vel bra det og.

Ha en fin en!